Tilknytningsproblemer/reguleringsvansker

 

TeBa-terapi

TeBa-terapi til bygging av grunnleggende tilknytning/bonding (Therapie zum elementaren Bindungsaufbau)
 
Hvordan et barn lærer
Et barn som oppmuntres, lærer selvtillit.
Et barn som møtes med toleranse, lærer åpenhet.
Et barn som møtes med oppriktighet, lærer respekt.
Et barn som blir sett, lærer vennskap.
Et barn som opplever trygghet, lærer tillit.
Et barn som blir elsket og omfavnet, lærer å elske og å omfavne og å ta imot kjærligheten verden gir den.
 
Kronisk uro, for eksempel reguleringsvansker i form av utrøstelig gråt, søvn- og spisevansker kan ofte skyldes interaksjonsproblemer mellom foreldre og barn.  Man sliter rett og slett med å håndtere daglige oppgaver. 
Nyere forskning viser at en god start i livet er av stor betydning for den emosjonelle og relasjonelle utviklingen. Sikker tilknytning fremmer god helse og læring. For høyt stressnivå gir utslag i fysisk og psykisk helse. Kroppen er i høy alarmberedskap under for mye stress.

Ved hjelp av TeBa-konseptet er det mulig å oppdage problemene og starte behandlingen på et tidlig tidspunkt og dermed snu en negativ utvikling.

Barnets første og viktigste relasjon er til mor og far. Får barnet ikke tilstrekkelig trygghet og kjærlighet, besvares denne mangelen med ulike strategier. Barnet trekker seg tilbake, blir redd og stille eller rastløs, urolig og aggressivt.
En nær og trygg relasjon til mor og far gir sikkerhet og selvtillit og danner grunnlaget for positive relasjoner til andre og for mestring av livet og dets utfordringer.

En sikker og trygg relasjon er det beste grunnlaget for effektiv, livslang læring. Tidlige emosjonelle erfaringer er pregende for hjerneutviklingen (Braun et.al.2002).

Sikker tilknytningsatferd er den beste beskyttelsesfaktor for en fri personlighetsutvikling. Den danner grunnlaget for hele den psykiske utviklingen, emosjonelt, kognitivt og atferdsmessig. Den har også innflytelse på et stabilt immunforsvar gjennom en god koordinert stressregulering.

Alle mennesker har et medfødt relasjonssystem. Ved overbelastning eller angst styres det slik, at man oppsøker kontakt til en person, som kan gi en trygghet. Dette «relasjonsatferd-system» er en overlevelsesstrategi. Systemet aktiveres, når det oppstår overstimulering, stress eller trusler. Barnet viser sin nød og sitt behov for nærhet ved hjelp av gråt, skrik, klenging eller ved å strekke armene mot omsorgspersonen.

Tilknytningsatferd (behov for nærhet) og oppdagelsesatferd (leke, utforske verden) reguleres vanligvis automatisk. Stress og overstimulering aktiverer tilknytningsatferden. Barnet slutter øyeblikkelig å registrere verden rundt seg. Gir omsorgspersonen trøst og kroppskontakt, dempes tilknytningsatferden og barnet forsetter å leke og igjen utforsker verden rundt seg (relasjons -eksplorasjons-balanse).